mandag 30. april 2018

Valborgsaften i natt!




Walpurgis Night, på tysk Walpurgisnacht eller Voldermisse, er kvelden før 1 mai, kalt Valborgsdag, og navnet refererer til den engelske nonna Sankt Valborg som døde 25. februar i 779.
Valborg eller Walpurgis var en engelsk kongsdatter som trolig fikk en kristen oppdragelse, og som valgte bort rikdom og makt til fordel for et liv i kristendommenes tjeneste langt hjemmefra.
Fra Valborg var elleve år gammel ble ho undervist av nonner i Winborne Abbey i Dorset, England - og i både historie, teologi, latin og skrivekunst.

I år 748 reiste Valborg til klosteret Heidenheim, Tyskland, hvor ho ble abbedisse. Her bodde og arbeidet ho fram til ho døde stille og rolig uten noen form for martyrdom nesten 70 år gammel. 1. mai 870 ble Valborg likevel erklært helgen. Legenden forteller at det var onkelen hennes, Bonifatius, erkebiskopen av Mainz, som inviterte Valborg og hennes to brødre til Tyskland for å hjelpe kristne tyskere.


Tradisjonelt er navnet hennes knytta til hedenske vår- og fruktbarhetsriter.
Sentralt på valborgkvelden er bålet. I eldre tider var det en tradisjon å fyre opp ilden ved å gni to treverk mot hverandre til en såkalt viltbrann
Bålet skulle verne mot onde ånder.
Denne natta het det seg at heksene fløy på sopelimer til Bloksberg, nordtysklands høyeste fjell. Derfor blir kvelden også ofte kalt "heksenes natt". 
Mye av feiringa gikk ut på å skremme heksene. Dette ble gjort med avfyring av skudd og mye bråk av alle slag. 

Tradisjonen går tilbake til førkristen tid da både keltere og de germanske folkene feiret overgangen mellom vinter og sommer på denne kvelden. Festen hadde klare spor av en gammel vårfestival som under sørlige himmelstrøk ble feira i februar. Men da noen folk begynte å vandre nordover og bosette seg i Skandinavia, var det bedre å feire våren i mai på grunn av det kalde klimaet. I mai hadde lyset kommet, og sommeren var nær. Benevnelsen vår minte stadig de gamle romerne om årstiden de kalte "ver" (grønn).

Denne brannen ble i Danmark og Norge kalt for nødild, i Tyskland for Notfeuer eller Niedfeor, i England for neidfire eller rappellering. I Midtsverige nær Dalarna er det fortsatt vanlig å hoppe gjennom Valborgstjuret for å skremme vekk kvegsyken.
Den romerske kirken var tidlig oppmerksomhet til denne formen for hedenskap og forbød allerede på et møte i Kirken i år 742 kristne tyskere "å slå den onde ild". Tyskerne ga imidlertid ikke opp den gamle skikken som vi nordmenn imidlertid gjorde!
I Østjylland pleide landsbyens unge å dele gaten om kvelden. De unge mennene og kvinnene ble satt sammen i par, og partneren du ble tildelt, ble den samme for resten av året. Det var forpliktelser knytta til å være en "gatemann", paret måtte danse et visst antall danser med hverandre på spillestedene som ble holdt i løpet av året.

Kvelden kunne også brukes til å få varsler om hvilke forhold som kunne vare, ved å studere kvister. Dersom kvistene slo rot mellom lofts - og takbjelka mens guttenes og jentenes navn ble ropt opp, ville de bli et par i framtida.
Neste morgen forlot de unge bålplassen og dro ut i skogen for å finne et flott tre som de tok med til byen. På hodene hadde de blomsterkranser. Ikke overalt ble det tatt med et helt tre. På noen steder ble en tjukk stamme satt i bakken. Den ble dekorerte med nyutsprungne blader, bånd og blomster. I tillegg reiste de unge mennene rundt og la grønne greiner på stråtakene for å markere maimånedens ankomst.





Ikke særlig fristende verken å fly på sopelime eller være ute for å tenne bål denne kvelden.
Se innlegg fra 2010
Kilder er dokumenter som dukker opp ved søk på Valborgaften
Et blogginnlegg om Valborgsaften

Til inspirasjon...


Lånt bilde


Skal jeg flytte alle forglemmegei-plantene som vokser rundt omkring, og plante dem langs steintrappa vår...  dette var jo himmelsk! Bildet kunne nesten ha vært fra vår egen have.




Og her er Vilt og vakkert sin steintrapp en kveld sent i april!


søndag 29. april 2018

Gammal




Nok en gang et bildeklipp fra filmen SPOR. Her er opptakene gjort i Toscana, i en nekropolis nær Cerveteri.
Mange har latt seg begeistre av at jeg har sydd alle kostymene til SPOR. Derfor viser jeg også bilder av den gule kjolen. Denne kjolen er den mest forseggjorte med bånd og lisser som pynt. De fleste kjolene ligger i ekser på loftet, men en har jeg brukt i ettertid.... med et kort dongriskjørt over!




Etruskerne gravla sine døde i hus som likner på dem de bodde i. Det er tydelig at de trodde på et liv etter døden.
Dette fotoet er også et gammelt, henta fram fra fotoalbumet...
Se reisebloggen, Vilt og vakkert på reise, Follonica og Greve i Toscana 2002.
Mer info
Offisiell side

Tusen takk for alle hyggelige kommentarer jeg får for innleggene mine, det gleder meg!




Vårens BSW




Og vi kom oss avgårde, litt sent, men godt...
Det var fullt på parkeringsplassen ved Randholmen, mange var på tur i dag. Vi traff folk fra nabolaget og en kollega med familie. 
Om en uke springer Marianøkleblomstene ut. Gravmyrten har allerede kommet - såvidt!




Merkelig sted å ha steinbrudd. Virkelig ulendt terreng. Har det vært et gjerde her engang?




Over sundet mellom Randholmen og Thjeldholmen er det en liten bro.




Ingen antydning til multer å se ennå på multemyra.




Grillen er bygd ut siden vi var her sist!




Spot elsker å være på tur og utforske omgivelsene.




Her har han fått snusen på en annen hund. Vi møtte mange i løpet av den to timer lange turen.



Allergisesongen har starta!




Da blir det spennende å se hvor turen har gått.... 

Alle som har vært ute og bevega seg i dag, har tatt noen bilder som skal postlegges på en blogg, meld fra om det i kommentarfeltet under! God tur!

lørdag 28. april 2018

Jazzfestivalen i Gamlebyen




Det var duka for jazzparade og barnejazz i formiddag, men pannekaker hos Besta og farfar var enda mer attraktivt. Egentlig var det å lage pannekakene det viktigste, ikke å spise dem!
Derfor ble det ettermiddagsjazz for "gamlingene". På programmet sto Hege Saugstad Trio.
Det var ikke så mye jazzpreg på repertoaret, kun en låt med jazzfeeling, men stemmen til Hege kler jazz, så det burde ikke mangle på blå toner fra den trioen.




Hege flørta med publikum og fikk skapt god stemning i kulturhuset som var stappfullt. Det var jo gratis også, alle festivalens konserter er det. Hva dere får til i Fredrikstad, sa en kar fra Hønefoss på jazzkonsert i går!




På hjemvei etter en hyggelig  time på steinlagte gater. Nede ved ferjeleiet venta Go´vakker Maren, ferja over til den andre siden.





Neste år tar jeg på meg kjolen min og blir med i paraden... se paraden her 



Og det kommer kanskje som en overraskelse, men det er Blogger´s Sunday Walk i morra. Alle kan bli med...



fredag 27. april 2018

Og denne dagen er det meg




Etterskrift
Som lærer er jeg jo vant til å forberede meg, så også til denne oppgaven. Men jeg hadde bestemt meg på forhånd at dette skulle være journalistens tekst. Derfor stakk jeg bare kladden i handa hennes ved døra da vi var ferdige med intervjuet i det jeg sa I tilfelle du får brukt for dette! 
Journalisten valgte å fokusere på bloggskrivinga mi, noe jeg følte ikke var så relevant for et portrett i en avis. "Fagmannen" vet best antar jeg i dette tilfelle. Kanskje blogging er litt eksotisk?
Apropos "fagmann". Neste gang jeg er hos frisøren, er det jeg som tar føringa: Rett kutt over og ferdig med det. Angrer fremdeles etter fire måneder at jeg lot meg overtale til å få klipt bobfrisyre. Heldigvis vokser håret ut igjen. Det har vært en mager trøst...


Ble lærer ved en tilfeldighet, planen fra jeg var fem år, var å bli arkitekt. Jeg har flere tegninger av et hus fra før jeg starta på skolen. De er godt gjemt! Å tegne slutta jeg aldri med.

Men så ble det lærerskolen i Halden, siden jeg ikke søkte på NTNU som det het den gangen. Begynte til og med på reallinja på gymnaset med det for øyet. Merkelig nok lot jeg søknadsfristen løpe ut. I mai var lærerskolen fremdeles mulig å søke på. Ikke så dumt med mye fri om sommeren og å få jobbe med barn og unge, tenkte jeg. Var 21 år gammel, 4-5 år eldre enn elevene mine, i min første jobb. Å bli lærer har jeg aldri angra på, det er verdens viktigste og flotteste yrke. Prøver alltid å være der for elevene mine!

Valgte å ta videreutdanning i metallsløyd, for det kunne jeg ikke noe særlig om fra før, men hadde gode minner fra sløydtimene der også jentene fikk delta, på St. Croix skole. Det at jeg er jente har aldri begrensa meg. Har nok litt av Pippi i meg, det har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg sikkert. Denne egenskapen har fulgt meg i valg av utdannelse videre. Var med på å starte Norsk Dukketeater Akademi i 1991 i Gamlebyen. Det var begynnelsen på studiet det som i dag tilbyr fagene scenografi og skuespill på høyskolen.  Tok hovedfag i 2-d-animasjon uten å ha animert et sekund. Det har alltid fascinert meg å skape, å besjele! Det er mye morsommere å lage tegnefilm enn å se det!

Nysgjerrigheten min har gitt meg mange muligheter til å prøve ut innovativ metodikk med elevene. I flere år underviste jeg i ungdomsbedrift. Var til og med på internasjonal messe i Slovakia med elever. Jobben som lærer har blant annet ført meg til Italia, Spania, Romania, Tsjekkia, Tyskland, England, noe som har passa meg bra, reiseglad som jeg er.

Har alltid hatt planer om å lære meg mer fransk når jeg blir pensjonist, og det førte til at jeg fulgte med elevene og fransklæreren deres på studietur til Arles i Frankrike. Det ble flere flotte turer dit. Jeg sto for formidling av kulturen, van Gogh bodde jo de siste årene av livet sitt nettopp i dette området som også har flere romerske bygninger fra antikken. Gjennom undervisning i kunsthistorie har interessen for arkitektur blitt holdt ved like, på en måte...

Fremdeles holder jeg kontakten med tidligere elever, noen har til og med kommet tilbake både som kollegaer og praksisstudenter. Det varmer meg å oppleve at jeg har sådd noen frø som spirer innenfor faget!

Nå er jeg den av lærerne her på Glemmen vgs som har vært lengst ansatt. Utrolig hvor fort tida flyr!

Hei, du spurte om jeg hadde opplevde et sjelsettende vendepunkt i livet mitt, noe som har satt sine spor.... da jeg gikk hjem fra jobben (noe jeg gjør hver dag) funderte jeg på om jeg kunne erindre et eller annet, og kom til å huske på den erkjennelsen jeg fikk da jeg var 12 år, tror jeg, husker ikke helt sikkert hvor gammel jeg var eksakt.

Det gikk opp for meg da at ikke ALLE tenkte som meg, mente som meg, syntes som meg, trodde som meg, oppfatta som meg... det var en "nedtur" å finne ut at jeg ikke bestandig hadde det rette svaret, at mine løsninger ikke alltid var de klokeste osv

Vet ikke om dette er hva du tenkte på da du spurte, men denne hendelsen dukker stadig opp i tankene mine... og ble nok et vendepunkt i livet mitt.

Takk for en hyggelig samtale! 




(dette såkalte "vendepunktet" vil jeg komme tilbake til i et senere innlegg).

Litt artig å tenke på at jeg traff en tidligere elev som nå er lærer, da jeg var ute og handla. Jeg syntes å gjenkjenne stemmen ved disken - og der sto Christoffer. Så viste det seg at jenta bak disken var en tidligere elev av han. Det er episoder som setter en yrkeskarriere i perspektiv.


Og på jobben sa jeg Sofia til Sofie i vg 1  - og unnskyldte meg meg at ho kom sikkert til å si feil ho også når ho engang skulle bli lærer. Greit så lenge du ikke skriver navnet mitt med ph, var svaret jeg fikk... jeg fortsatte: Men det er jo ikke sikkert du skal bli lærer. Sofie svarte: Jeg har faktisk tenkt til det....!!!

450 Folk
Folk i Fredrikstad

torsdag 26. april 2018

Jammen spirer de...




Her spirer liljene jeg tok frø fra under turen til Falun sist sommer. Dessverre tror jeg at jeg tømte jorda ut av den store potta, hadde vel glemt at den var full av diverse frø... kanskje jeg får meg en overraskelse et eller annet sted i haven... der jeg dumpa jorda da jeg skulle så "trebald-spirea" i ny jord!





Og det blir egenavla gresskar til høstens Halloween.... om alt går etter planen. Disse frøa er fra gresskaret brukt i 2015 (hadde helt glemt dem)!


onsdag 25. april 2018

Tidlig kveldstur i går




Turen gikk til Isegran, øya midt i Glommas utløp. Her er det gammelt festningsverk, en del av det strategiske forsvaret av byen fra 1567.




Jerndøra sto åpen.... og jeg kikka inn, men det var ikke mer å se enn et tomt lagerrom.




Utsikten til Østerelva med Gamlebyen i bakgrunnen. På plenen er det planta krokus som viser stjerneformen til Nordeuropas mest bevarte festningsby.